Biografi
Jeg er født og oppvokst på Nesbyen i Hallingdal, og startet å interessere meg for musikk svært tidlig. Har en åtte år eldre bror som var glad i å spille lp-plater på rommet, så der befant jeg meg så ofte jeg fikk lov...Favorittlåta ble tidlig "Bohemian Rhapsody" av Queen, og jeg var heldig som hadde en bror med musikkinteresse. Det var ikke alltid han og nabojenta var så glade i lillebroren som hamra på døra for å få komme inn og høre på plater, men av og til var de snille og slapp meg inn....Var dedikert Queen-fan helt fra første klasse, så slik sett var det ikke mange barn som delte min musikksmak. Liker fortsatt å høre de samme platene. Queen på 70-tallet var bare helt fantastiske!
Som barn likte jeg godt å synge. Jeg husker spesielt godt at jeg likte å synge opera. Katta til naboen ble skikkelig skremt da jeg sang "O sole mio" hjemme hos dem. Jeg tror ikke han dukket opp igjen på en stund.....
Jeg begynte å spille gitar som 13-åring, og ble fort oppslukt av det. Husker det var en stor opplevelse da jeg kunne plukke låter fra kassettene jeg hadde i hylla, og når jeg kunne spille etter en låt som tilfeldigvis gikk på radio. Fikk min første el-gitar som 15-åring, og det var svære greier....En lysende, gul Ibanez 550 kjøpt hos Brye var flittig i bruk en periode. Har fortsatt den gitaren hjemme....I tillegg til Queen var mine andre inspirasjonskilder Foreigner, Survivor, Toto med flere. Faktisk har smaken min ikke endret seg stort, og jeg mener fortsatt at perioden på 70-tallet er den hittil beste i rockens historie.
Som 15-åring tok jeg timer hos Lars Håvard Haugen, og han førte meg litt inn i bluesens verden. Den tiden spilte han i Shag, og var svært opptatt av blues. Jeg kom meg et lite steg videre da, for jeg hadde nesten bare spilt akkorder tidligere. Gitaren ble med meg videre til Lillehammer og deretter Bergen, der jeg traff en av de gitaristene jeg så opp til på 90-tallet. Jeg traff Mads Eriksen på Flatøy Musikk, og jeg fikk muligheten til å ta privattimer hos ham. Han lærte meg mye, og teknikken min ble vesentlig bedre i løpet av studietiden min i Bergen. Husker at jeg hadde to kassetter av ham fra tidligere; "Journey" og "Storyteller", og skjønte ikke helt hvordan han fikk det til. Skjønte det etter hvert, men i starten var det ganske håpløst å forsøke seg på låtene hans. Etter hvert begynte jeg å få til noe, så det var artig da jeg kunne plukke deler av låtene på de nevnte skivene. Første time med Mads var et steg inn i en ny verden, men det er slik man kan bli bedre; nemlig å lære av de som er bedre enn deg...Når man går i lære hos slike gitarister skjønner man egentlig hvor lite man kan....slik er det fremdeles i dag..:) Takk til Mads for all inspirasjon!! Ellers har jeg senere hatt gleden av å jamme med Ronni Le Tekrø og Terje Rypdal, og det var også en artig opplevelse. Det er faktisk takket være Ronni sin nyttårsfest på Toten at jeg har fått ut fingeren og lagd dette albumet. Etter en lang jam der oppe i 2005, ble jeg iherdig oppmuntret av flere, bl.a Eirik Stegarud som ga meg et spark bak med all sin ros. Takk for det, Eirik!
Til daglig jobber jeg på Ål Ungdomsskule i Hallingdal, hvor jeg underviser i norsk, samfunnsfag, kroppsøving og musikk.
Som barn likte jeg godt å synge. Jeg husker spesielt godt at jeg likte å synge opera. Katta til naboen ble skikkelig skremt da jeg sang "O sole mio" hjemme hos dem. Jeg tror ikke han dukket opp igjen på en stund.....
Jeg begynte å spille gitar som 13-åring, og ble fort oppslukt av det. Husker det var en stor opplevelse da jeg kunne plukke låter fra kassettene jeg hadde i hylla, og når jeg kunne spille etter en låt som tilfeldigvis gikk på radio. Fikk min første el-gitar som 15-åring, og det var svære greier....En lysende, gul Ibanez 550 kjøpt hos Brye var flittig i bruk en periode. Har fortsatt den gitaren hjemme....I tillegg til Queen var mine andre inspirasjonskilder Foreigner, Survivor, Toto med flere. Faktisk har smaken min ikke endret seg stort, og jeg mener fortsatt at perioden på 70-tallet er den hittil beste i rockens historie.
Som 15-åring tok jeg timer hos Lars Håvard Haugen, og han førte meg litt inn i bluesens verden. Den tiden spilte han i Shag, og var svært opptatt av blues. Jeg kom meg et lite steg videre da, for jeg hadde nesten bare spilt akkorder tidligere. Gitaren ble med meg videre til Lillehammer og deretter Bergen, der jeg traff en av de gitaristene jeg så opp til på 90-tallet. Jeg traff Mads Eriksen på Flatøy Musikk, og jeg fikk muligheten til å ta privattimer hos ham. Han lærte meg mye, og teknikken min ble vesentlig bedre i løpet av studietiden min i Bergen. Husker at jeg hadde to kassetter av ham fra tidligere; "Journey" og "Storyteller", og skjønte ikke helt hvordan han fikk det til. Skjønte det etter hvert, men i starten var det ganske håpløst å forsøke seg på låtene hans. Etter hvert begynte jeg å få til noe, så det var artig da jeg kunne plukke deler av låtene på de nevnte skivene. Første time med Mads var et steg inn i en ny verden, men det er slik man kan bli bedre; nemlig å lære av de som er bedre enn deg...Når man går i lære hos slike gitarister skjønner man egentlig hvor lite man kan....slik er det fremdeles i dag..:) Takk til Mads for all inspirasjon!! Ellers har jeg senere hatt gleden av å jamme med Ronni Le Tekrø og Terje Rypdal, og det var også en artig opplevelse. Det er faktisk takket være Ronni sin nyttårsfest på Toten at jeg har fått ut fingeren og lagd dette albumet. Etter en lang jam der oppe i 2005, ble jeg iherdig oppmuntret av flere, bl.a Eirik Stegarud som ga meg et spark bak med all sin ros. Takk for det, Eirik!
Til daglig jobber jeg på Ål Ungdomsskule i Hallingdal, hvor jeg underviser i norsk, samfunnsfag, kroppsøving og musikk.
